Fitzgerald and Hemingway

To av mellomkrigstidens viktigste amerikanske forfattere, Ernest Hemingway og F. Scott Fitzgerald, hadde et noe spesielt vennskap. De møttes ved flere anledninger når de var på reise i Europa, og brevvekslet jevnlig. Spesielt var Fitzgerald opptatt av å få høre Hemingways vurderinger av bøkene hans, selv om - eller kanskje nettopp fordi - han fikk til dels meget skarp kritikk fra kameraten. Men all denne tidvis brutale oppriktigheten hadde også sine problematiske sider, og vennskapet mellom de to tross alt veldig forskjellige forfatterne ble satt på harde prøver. Spesielt ille tok Fitzgerald det opp når Hemingway brukte fiktive uttalelser fra ham i en av sine noveller, slik at han framstilt i et latterlig lys; som en snobb med en nesegrus beunding for de rike. I denne boka får vi historien fortalt gjennom deres egne brev til hverandre, med kommentarer, utdypinger og analyser fra forfatteren der det er nødvendig for å forstå sammenhengen. Forfatteren er kjent som verdens kanskje aller fremste ekspert på Fitzgerald, men en rekke biografier og kritiske verker bak seg.